Et Livs-havari i snart 7 år. Vi, min datter, sønn og jeg trengte sårt hjelp hjemme, en støtte, en livbøye i en periode hjemme i vårt liv! Naiv som jeg var gikk jeg til barnevernet……

Dette er båten som vi fikk gå ombord i da jeg spurte om hjelp hjemme for min datter.

Den var ved første øyekast hel og fin, barnevernet sa: flott Monicha at du våger å komme hit å be om hjelp av oss dette skal vi klare i sammen….men så viste det seg at hele båten (barnevernet var pil-råttent)

Ble faktisk slengt ut på åpent hav med stor sjø, det tordnet, lynte og full storm i nå snart 7 år. Ingen hjelp, ingen som hørt min rop, ingen vil tro at Barnevernet i Norge begår maktovergrep på barna og familiene, ingen som ikke har vært der selv, sitter på min side eller ved min side,vet hvordan dette er!

Et livs-havari av familier på familier i Norge

Ingen redningsbåt dette Nei. Vi trengte en livbøye en periode, min datter, sønn og meg deres mamma.

Vi trengte sårt hjelp fra barnevernet, hjelp hjemme til min datter da 8 år, følge til skolen, hjelp til handling, avlastning i helger og støtte til skolefritidsordning på 470,- i mnd. (dette fikk jeg selvfølgelig avslag på) 

Jeg ME/CFS syk og art-rose i begge skuldrene. Skulle operere i skuldrene den høsten. Jeg klarte ikke å kjøre bil for å levere Amina til skolen pga av mine 2 ødelagte skuldre. Jeg turte ikke å sende henne alene til skolen pga av en farlig vei hun måtte krysse. Bror gikk selv på videregående og jeg kunne ikke forvente all mulig hjelp av han. Han var også enig med meg at vi skulle spørre om hjelp av barnvernet.

Vi var så heldig underveis at en god venn av familien hjalp med avlastning annen hver uke. Han bodde 5 minutter borti gata. Dette aksepterte ikke Barnevernet eller min eldste datter! Han ønsket å hjelpe oss, være en avlaster.Nei han var vist ikke bra nok!

Barnevernet valgte heller å høre på en stygg og usann bekymringmelding fra min eldste datter om meg. Vi var da kommet i en konflikt noen måneder tidligere. 

Hun selv ønsket å bli fostermor for min yngste datter. Det ble hun og hun har fått og får all mulig støtte og hjelp, nærmere 500. 000 i året, kurs, veiledning m.m. ferie, sykler, tannregulering, briller klær, konfirmasjon m.m. for å være fostermor.

Ble heller slengt ut på åpent hav med en pil-råtten båt (barnevernet og deres medhjelpere)😞Måtte kvitte meg med bil og bolig, lå der med vann langt over halsen og fikk neste ikke puste. Prøv å berg deg selv med en slik redningsbåt😞 

Nå, etter snart 7 år så er alt helt kaos, min yngste datter, nå 15 år,er totalt foreldre-fremmedgjort/PAS/PA.

Ingen våger eller vil ta tak i denne alvorlige problemstillingen, hvor barn blir offer for dette. Ofte etter skilsmisser, konflikt mellom foreldre og når barnevernet bryter seg inn å setter barn opp mot den andre foreldrene eller begge! Fosterforeldre er også med å skape dette!

Hvordan kan dem være så kunnskapsløse og feige?

Vi ser på en serie «THE Son» på tv 2 Sumo, som handler om en gutt som blir tatt til fange av comanchene Indianere, hvor han selv blir sympatiserende til dem som har fanget han. Det er likhetstrekk med det samme som skjer med min datter og mange 1000 vis av barn med henne! 

Her er Eli som er tatt til fange av comanchene hvor han sympatiserer med dem for å overleve, valgt lag!

Min yngste datter har bare fått høre en side av saken. Hun blir fortalt historier om meg som jeg selv ikke får snakket med henne om! Vi har kun hatt samvær 48 timer med tilsynsfører i året de siste fem siste årene.Nå 0 samvær!

Hun vet ikke sitt eget beste, hun har jo kun fått en side av saken, aldri hørt min historie! Hvorfor ikke det?

Barnevernet og fostermor har tilogmed fått henne inn i Fylkesnemnda nå i februar 2019 for at jeg skulle miste all kontakt med min datter, hvor hun tror på alt som blir fortalt henne om meg, at jeg lyver er falsk osv. 

Jeg spør meg og dere: Er dette en god omsorgs-person/fostermor? Hun støtter ikke opp, gjør ikke alt for at min datter skal ha kontakt med meg, hennes mamma. Jeg har født henne, jeg er hennes mamma, jeg er ikke voldelig, ei rusmisbruker eller overgriper. Jeg lever et rolig normalt liv med mann og en liten hund.Vi har bolig på Råholt, hytte på fjellet og hus i Spania. Har venner og familie rundt oss.

Fostermor verne seg selv med god hjelp av Barnevernet, med å holde seg unna meg fordi hun er sint sur på meg? Hun har aldri sagt noe til meg, hvorfor ikke det. Jeg leser hennes ord i dokumentene. Dette tror barnevernet blindt på! Dette er feigt og har ødelagt en hel familie og min yngste datter blir offer for denne ondskapen!

Jeg er ikke psykisk-ustabil eller har dårlige emosjonelle omsorgsevne som barnevernet og fostermor sier. Dette er blitt til underveis sakte men sikkert så bygger saken seg opp mens jeg blir tråkket ned, basert på Skjønn= tror, syns og mener noe om meg!

Fylkesnemnd tror blindt på deres ord, uten noen form dokumentasjon fra noen om dette! Hvordan er det mulig? Hvor er rettferdighet?

Det er skapt en livsløgn om meg, som igjen skader min datter og sønn pga konflikten med min datter og at hun og barnevernet ikke aksepterer at jeg ønsker mitt eget barn hjem, at hun skal flytte hjem til sin mamma.

Nå når jeg har vært frisk nok i 3 år. Vi er 2 voksne, Trond og jeg, som bor der hun har bodd de siste 6 årene og hadde venner, skole, håndball, VG jobb, ja, sitt kjente trygge nettverk.

Fostermor valgte å flytte vekk med sine egne 3 små barn og fosterbarnet til et nytt ukjent sted. Hun har fått ny kjæreste som også har 2 barn. Fostermor hadde nylig blitt skilt og alt dette mener barnevernet ikke var vesentlige endringer i Aminas liv? Flytte vekk fra alt som 14 åring er ikke dette endringer?

Jeg fikk heller aldri opp saken i fylkesnemnda om tilbakeføring § 4-21, som ikke er en rettssak men et forhandlingsmøte som det kalles, (uten noen form for forhandlinger, for saken er allerede forutbestemt av barnevernet og fylkesnemnda, i 98% sakene som kommer opp, så vinner barnevernet)Hvorfor det?

Barnevernet straffet oss med å fremme sak om å ta i fra meg alt, foreldreansvaret, samvær, ingen kontakt på tlf, sms eller sosiale medier. Barnevernet er sure fordi jeg har klagd på deres måte å sabotere  samværene med min datter. (har dokumenter og lydopptak) Det går prestisje i å vinne, ikke hva som er viktig for min uskyldige datter.

Jeg hadde tenkt å anke til tingretten men valgte å la min kjære datter få fred. Hun var faktisk i fylkesnemnda… Grøss og gru, hvorfor gjør barnevernet og fosterhjemmet dette mot henne, ei 15 åring? Hun hadde også en egen advokat som snakket for henne. Hun burde fått slippe å måtte stå og høre på alt det stygge som ble fortalt om hennes mamma.

Dette er grov omsorgsvikt og foreldre-fremmedgjøring/fiendtlighet/PAS/PA på høyt nivå!

Barn er så lojale og velger seg selv vekk for å ikke bli utstøtt, dem vil selvfølgelig tro på alt de blir fortalt, en mental kidnapping.

Jeg var ikke i Fylkesnemnda de dagen i februar 2019, da min advokat anbefalte meg å ikke komme da jeg uansett skulle anke saken til tingretten pga at jeg ikke fikk opp saken om tilbakeføring § 4-21 i Fylkesnemnda. Som faktisk er et grovt lovbrudd på grunnloven og  våre menneskerettigheter!

Dagen før saken skulle opp, fikk jeg vite av advokaten at min datter 15 år også skulle komme sammen med fostermor.

Jeg ble så lei meg, sint og gråt. Hvorfor gjør de dette mot henne? Hun blir dratt inn i denne konflikten! Jeg sa til min advokat at da må jeg jo komme, men han og Trond anbefalte meg heller og la det være, da de begge sa det er tungt nok som det er for Amina å stå der og samtidig så skal du, hennes mamma, sitte der.

Det var noen tunge dager hjemme med å vite om at hun var der i Fylkesnemnda, viten om at hun bare fikk høre stygge usannheter om meg. Jeg får vondt inni meg bare ved tanken på hvordan hun har det! Hun velger selvfølgelig lag. Hun får servert en livsløgn om sin mamma som hun velger å tro på.

Jeg var nok engang naiv og trodde kanskje fostermor/min eldste datter ønsket å møte meg igjen, så vi kunne få hjelp til å få ryddet opp. Jeg sendte henne et hyggelig brev etter at saken var opp i Fylkesnemnda i februar 2019. Skrev hvorfor jeg valgte å trekke saken til Tingretten og om vi kunne møtes hos en terapeut, som hun kunne velge, så vi kunne engang for alle få alle kort på bordet, men hørt aldri noe igjen!

Fostermor har nok aldri fortale om dette brevet til Amina, jeg har sendt brev tidligere og bedt fostermor lese det for Amina. Da jeg spurte senere om hun hadde gjort det,  sa hun; at det hadde hun ikke, for det var så mye for Amina akkurat nå? Hva er viktig for henne?

Amina får jo aldri vite den andre siden og hvordan kan hun da vite hva som forgår og danne seg selv et bilde?

«Men som min mamma alltid sa det kommer en dag, sannheten som sårer med som fjerner all tvil «

Jeg må innrømme at når jeg leste igjennom vedtaket fra fylkesnemnda i mars, ble jeg kvalm og begynte å fryse! Fostermor/min eldste datter opphøyer seg selv og forteller løgner som ALDRI blir sjekket, hvorfor?

Er dette en rettferdig dom mot min datter og meg? Vi mister vårt biologiske bånd, vår mor og datter kontakt, vært liv i sammen? Skal mennesker bare få stå og si ting om andre uten at dette blir sjekket ut hva er sant her? Vi lever i 2019 og da burde vi være litt mer humane en som så! 

Her under er et utklipp fra Vedtaket. Amina var ikke engang født på dette tidspunktet. Fostermor var nesten 19 år når Amina ble født og bodde ikke hjemme! Her er det nok engang løgner fra fostermor. Dette er hennes uærlige påstander og har aldri skjedd. Politiet har ikke vært på døra hjemme hos oss, som hun påstår.

Aminas usikkerhet er skapt igjennom fostermors løgner og påstander som barnevernet og fylkesnemnda og deres advokat velger å tro på uten å sjekke sannheten!

Hva er sannheten og hva er fostermors motiv?

Nå er det 26 saker som skal opp i EMD i Strasbourg og flere vil komme, tro meg, dette er så alvorlig.

De ansvarlige vil bli ansvarliggjort og erstatning for alle ødelagte liv vil komme! Trond og jeg var her med Trude Lobben i oktober 2018 i EMD i Strasbourg. Bilde under fra Dagbladet  (04.07.2019)

Menneskerettsdomstolen i Strasbourg krever svar fra Norge i nye 16 barnevernssaker. Totalen er nå 26.

NÅ krise alarm hele 35 norske barnevernssaker tatt til behandling i EMD. Til nå er Norge dømt i to saker og frifunnet i to. 31 saker er fremdeles til behandling i Menneskerettsdomstolen.

https://www.dagbladet.no/nyheter/slar-krisealarm-om-barnevernet/71744713

https://www.dagbladet.no/nyheter/barnevern-gjor-norge-til-emd-versting/71745377

https://www.dagbladet.no/nyheter/sjokkangrep-mot-norsk-barnevern/71363829

(Alt dette jeg skriver her kan jeg dokumentere)