Mitt hjerte skriker og river i meg
Tårene er blitt usynlige, dem renner i strie strømmer på innsiden, Hver dag er en kamp i mitt indre, mine tanker om henne, hvordan har hun det, hva gjør hun, er hun ensom? Frykten for at noen vondt skal skje henne og tankene om dette vonde som hun blir påført av det offentlige, et liv dem ødelegger for alltid.
Tankene svirre i mitt hodet hver en dag, hjerte er vondt og det vrenges inni meg, som om jeg skal rives i filler hvert øyeblikk over savnet av mitt barn😥💔
Det er den største sorgen og savnet et menneske kan ha, der ute lever mitt barn, men jeg får ikke lov å være med henne, se henne, prate med henne, ta omkring henne, hviske henne i øret at jeg elsker henne og at hun er unik som hun er og at jeg skal ta vare på henne! Nei, Barnevernet har tatt henne i fra meg, stjålet hennes barndom, hennes liv.
Savnet er så stort, større en ord kan sies. Er det egentlig noen som bryr seg om henne? Min datter. Hun er bare en brikke i et alvorlig spill, hvor barnevernet bedriver sitt syke maktmisbruk mot henne og meg, holder våres liv ifra hverandre.
Dem bryter våre menneskerettigheter Art . 8
Hvorfor gjør fostermor dette mot henne, holder henne unna meg? Hvorfor jobber hun ikke med å finne gode samvær, hvorfor skapes løgner og splid? Hvorfor er fostermor ikke den voksne ansvarsfulle personen som jobber for at vi skal ha kontakt? Jeg er hennes mamma, henne som har født henne, gitt henne liv.
Fostermor er mamma selv og hvorfor gjør hun dette, hva hvis hennes barn ble fratatt henne på bakgrunn av skjønn = tror, syns og mener?
Hvor er sannhets-gestalten? Hvor er min side?
Hvorfor tror barnevernet blindt på alt fostermor sier? Hvor er nestekjærligheten, omsorgen og empatien for denne jenta, er det ingen som tenker på hva hun går igjennom?
Hører mange si til meg, sikker i godhet; «Hun blir voksen en gang, hun kommer nok da», men hva med nå, hva med hennes liv nå? Hva med at hun har ei mamma som er frisk og oppegående og at vi er 2, Trond og jeg, 2 voksne mennesker er her for henne! Hva med hennes liv, som den datter hun er? Vi 2 💞 Mor og datter, det er nå hun trenger sin mamma mest!
Bare vente og vente på at hun skal komme hjem igjen, når hun blir voksen… grøss, det er vondt å høre de ord! Det er som om at jeg rives i biter, livet vårt er nå, hennes liv er nå, hennes barndom/ungdom er nå.
Hun og jeg lever NÅ! Hvordan tror dere denne jenta har det? Hun vet ikke sitt beste, tro meg, hun er manipulert, hun har blitt fortalt løgner om hvem jeg er, hennes Mamma! Hun får ikke erfare selv, hvem er min mamma?
NEI, dette bilde er det barnevernet og fostermor som har skapt, et bilde av meg til henne om at jeg ikke er bra for henne og at jeg lyver, at jeg forfølger henne osv osv!
Er dette kjærlighet? NEI! Dette er rein skjær Egoisme og eierskap av et uskyldig barn
Vi kan aldri få igjen det tapte, vi kan aldri få oppleve dagene igjen, hvordan hennes liv er, hvordan er hennes pubertet, hvordan er hennes skolehverdag, er hun ensom, hvordan er hennes opplevelser av livet, ferier, hverdagene, sport, venner, kjæreste, sorger og gleder osv osv?
Nei, ingenting får vi i sammen, alt er tatt ifra oss! Nå er det 1 år siden siste jeg så henne, nå er hun totalt foreldrefremmedgjort/fiendtlig/Pas/Pa. Se denne vedr dette alvorlige tema: http://sistemonichaner.blog/2019/03/15/mental-kidnapping-av-barna-stopp-foreldrefremmedgjoring-fiendtlighet-pas-pa-den-andre-foreldren-barnevernet-og-fosterforeldrene-er-faktisk-ondskapen-selv-som-begar-dette-maktovergrepet-pa-uskyldi/
Her er vi 💞 min skjønne datter nyfødt uviten om hvordan hennes liv skal bli splittet fra sin kjære mamma. Hun burde slippe å gå igjennom denne ondskapen hun blir påført!
Det ondeste av det onde var det det Trine Ustad Barnevernsleder på Østensjø barnevern hun sa til meg i et møte på barnevernet i fjor 2018: «Hun kommer når hun er 27 år, da kommer hun nok hjem igjen, så det er bare å vente»….Er ikke dette ondskap så vet ikke jeg! Har heldigvis opptak av møte, glad for det for ellers ville ingen ha trodd meg, for den terroren som jeg har opplevd under alle disse møtene kan ikke gjengis uten å ha dette på bånd. Jeg selv sliter med å tro at mennesker kan være så ondskapsfulle som det dem har vært og er mot min datter og meg 😥💔
Smerten, sorgen og savnet over at min datters liv blir frarøvet henne, hun blir holdt unna sin egen biologiske mamma. Hvorfor? Jo, fordi fostermor, min eldste datter, ikke ønsker at hun skal ha noen med sin mamma å gjøre (noen hun selv har fortalt min eldste sønn: «jeg skal gjøre alt for at mamma ikke skal ha noen med ……. å gjøre») Hva er hennes motiv for å holde min datter vekk i fra meg? Jeg var syk og spurte selv barnevernet om hjelp hjemme!
Jeg har ei god støttende venninne som har sett barnevernets maktovergrep mot min datter og meg. Hun har selv vært med i neste alle møter med barnevernet. Hun ga meg dette bilde:
Fra den amerikanske sosialpsykologen Leon Festingers (1919–1989) klassiske teori om kognitiv dissonans.
Fostermor forteller løgner om meg til både barnevernet, fylkesnemnda og sin egen halvsøster og sine brødre m.f. men å snakke med meg, den det gjelder, er ikke tema? Jeg har nærmere 100 ganger spurt barnevernet (er dokumentert) at vi må få ryddet opp i konflikten, da dette ødelegger denne jenta, hvor er hun nå? Foreldre-fremmedgjort/fiendtlig/PAS/PA💔
Barnevernet drar nyte av fosterforeldre som setter barna opp i mot foreldrene.Vi må ikke glemme hva penger og makt gjør med mennesker! Fostermor får opptil en halv million kroner i året for å være fostermor for sin egen halv søster, støtte til ferier, sykler, mobil, data, klær, konfirmasjon m.m. Dette fortalte Trine Ustad, barnevernsleder, i møte 2018 (hvor jeg har opptak)
Fostermor står og forteller i fylkesnemnda 2019 at jeg har vært voldelig mot henne og hennes brødre. Hun har stått og fortalt historier om meg, som hun påstår skjedde for over 20 år siden: at hun har reddet sine 2 andre brødre…. uten at det blir stilt spørsmål rundt dette, hvorfor forteller hun det nå og hva har dette med ……. å gjøre? Dette under ed! Er dette sannheten?
Jeg skrev i februar 2019 et brev til Fostermor/min eldste datter om hva med at vi 2 kunne snakke i sammen med en 3. person/terapeut, som hun kunne velge. Nei, intet hørt intet sett.
Jeg har i 7 år spurt om vi kan sette oss ned i sammen rundt bordet, få ryddet opp i familiekonflikten da dette skader denne jenta. Nei sier barnevernet, Nei sier fostermor, men å få min yngste datter til å stå i Fylkesnemnda nå i 2019 og få høre om meg hvor forferdelig jeg er, det er helt greit, eller?
For meg er dette helt sinnssykt og ondskapsfullt, et barn skal slippe å stå i fylkesnemnda. Hun hadde fått egen Advokat som bistod henne!
Hennes liv blir basert på løgner om meg, hennes mamma
Jeg fikk dommen i 2017: Betydelige mangler i den emosjonelle omsorgen skriver fylkesnemnda, på bakgrunn av hva? Anne Margrethe Wasstøl saksbehandler barnevernet Østensjø, «TENKER» at mor har psykisk utfordringer (Se bilde under hva det står) jeg ble dømt for å være psykisk-ustabil sier barnevernet fordi jeg ikke samarbeider med dem!
Hvem går dette utover? Jo, min datter og hennes rett til sin mamma og kunne vokse opp med meg. Vi skal da ikke bo med barnevernet og hvem ville vel vært helt fornøyd om en hadde blitt trakassert, neglisjert, fabrikkerte løgner, blitt hold unna sitt eget barn, blitt fortalt at nå må du akseptere at hun har ny mamma og at du må holde deg unna henne, at det er jeg som skaper trøbbel(trøbbel er at jeg ønsker min datter hjem eller få ha samvær) osv osv?
Dem har stjålet det kjæreste jeg har, mitt eget barn som jeg elsker overalt på denne jord, som jeg har båret i mitt liv, min mage, som jeg har ammet og trøstet, stelt og tatt ansvar for i årevis. Barnevernet stjeler mitt barn basert på skjønn = tror, syns og mener noe om meg.
Plutselig ble jeg en udugelig mamma i 2013 sa fostermor, etter 28 år som mamma for henne! Jeg er mamma til 4, fått 4 barnebarn, vært Praktikant/dagmamma for 14 barn, jobbet i barnehager, jobbet på sykehjem, jobbet som støttekontakt for mennesker som trengte støtte i hverdagen, jeg har jobbet som frivillig, vært støtte person for eldre mennesker, jobbet som terapeut, drevet eget dag-spa, jeg har jobbet som butikksjef med personalansvar, er psykoterapeut. Men å være mamma for min egen datter er jeg ikke god nok til, pga av hva?
Under her: utklipp Fylkesnemnda i 2017 da jeg ønsket tilbakeføring av min egen datter. Hvor jeg hadde blitt frisk og som var grunnlag for at hun ble tatt i fra meg i 2014. Hvor jeg selv spurte om hjelp hjemme til oss.
Denne må leses og hva er det som egentlig står her og hvem blir straffet?
Jeg fikk beskjed av barnevernet at jeg måtte slutte å føle så mye! Nei… dette er nettopp dette jeg føler for min datter
Siste Monichaner 