Min Mammas dag, med sin historie uten sin mamma i sin barndom!

Hipp hipp hurra for Eva Solvår Kolstad Nymann 02.02.1942, døde 17 januar 2000 ♥

Her mamma som konfirmant ♥

mamma-som-konfirmant.jpg

Min Mammas dag idag , hun ble født på finnskogen en vinternatt 2. februar 1942, hun fikk et tøft og tomt liv uten sin mamma og pappa da hun måtte bo hos sin besteforeldre (hennes pappas foreldre) min Oldemor og Oldefar pga at hennes mamma ble syk, fikk Polmolitt og leddgikt og ting vi aldri snakket om!

Mine Oldeforeldre var flott mennesker som gjorde alt det beste for henne. De bodde på Kolstad gård i Hernes.

Jeg husker særlig Oldemor med hvit hår med en knute i nakken, høyreist nydelig og flott kvinne, hun var god og snill. Mamma elsket henne og snakket masse om henne, men hun var aldri hennes mamma.

Selv om hun vokste opp der på gården hvor de gjorde alt det beste for at hun kunne ha det trygt og godt, så var savnet stort. Hennes andre 2 brødere bodde hjemme hos sin mamma og det var nok trist vet jeg.

Hennes foreldre ble skilt da hun var liten. Dengangen var nok dette veldig fordømmende, som faktisk var mer vanlig enn vi ville vite av, men som ingen snakkket om….! Hennes pappa giftet seg og nye og flere barn kom. Han var der for henne, men det var ikke på samme måten som å bo i sammen, opplevde jeg!

Det som var det beste  for mamma var at ingen offentlige kom inn å ødela hele hennes familie med å skapte splidd og ubehag i dems liv. Hun ble ikke holdt vekk fra sin mamma eller pappa. Dem fikk være i sammen når det var muligheter, burstager, ferier, jul og det som er normalt i en families sammenkomster! Ingen som satte foreldrene hennes opp i mot henne. De ønsket henne det beste!

Utifra hva mamma delte med meg, så var savnet stort for å ikke vite og mange spørsmål som hvorfor? Dette gikk over til en bitterhet, hvor hun valgte tidlig som 15 åring og flytte til byen etter hun hadde konfirmert seg.

Den gangen gikk de bare på 7 årig skole og var «voksene » når de var konfirmerte.

Jeg vet også at familien ikke snakket så mye om hva som var sannheten rundt mammas flytting. Mye usnakket i famillien og en måtte jo ikke for gudskyld snakke om det som var meste viktig dengang, som NÅ!

Selv jeg som barn merket en tysnad omkring dette tema og så ofte at mamma var lei seg og prøvde å få god kontakt med sin mamma igjen! Vi var mye på besøk på landet og mamma var ei positiv kvinne med et stort hjerte. Men hun gjorde som altfor mange og holdt mye tanker inne i seg i sine unge år. Så det ble mye slit og vonde år for henne og alkoholen som tok henne!

Jeg mener at om en er åpen og snakker isammen om det som rir ens hjerte, så blir alt mye enklere for både barn og foreldre!

Barna har behov for å vite sannheten, de tåler mer en vi tror!

Mamma sa alltid til meg: Barn har elefantører. Hun viste av egen erfaring og jeg jeg av mine erfaringer! 

«Så har vi elefanten i rommet»

Hipp hipp hurra for min Mamma, som fikk et kort liv. Ble 58 år, men hun er godt gjemt i mitt hjerte og våker over oss. Sier som mitt barnebarn sa når vi sa hun lignet på bestemor; jeg er Eva Nymann ;O)

burstag brom

Mange av hennes kvaliteter har jeg også med meg og er takknemlig for den tiden jeg fikk med henne, selv om vi hadde våre stunder! Vi kranglet, vi lo, diskuterte også mye men kom alltid til enighet selv om vi var uenige!

Jeg har mange gode minner om hennes gode galskap, fra burstager, utkledninger, hun sang, danset og lo, snakket med alle (noe som jeg husker var så flaut) og nå i dag gjør jeg det samme hi hi 😁

Hun elsket dyr og mennesker, lage mat, sy, strikke (se genser under her) og bake, svømme og gå på ski, ja  naturen var hennes venn.

 

Her mamma, med reven på gården, radio og hunden på skitur i fjellet.

Ja, ei dame med bein i nesa og som sa ifra når hun følte det var viktig og det syns hun veldig ofte 😂 likte ei urettferdighet🤔

Må si jeg savner denne dama, men har henne med meg samme hvor jeg går.

Nå når jeg ser våres historien i sin helhet, så er det enklere å sette seg på den andre siden og bry seg om og akseptere situasjonen som den har vært!

Vi alle har en historie og fortjenner å bli verdsatt og ikke bli fordømt!

Ingen er bedre en eller større, alle har en likverdi!

Vi er mennesker og fortjenner våre menneskerettigheter

Her mamma og bror på en 17 mai lenge før jeg hadde sett dagen lys ;O)

mamma og bror 17 mai

 

Her er vi på Campingtur i Moss «Fuglevik camping» 

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s