Menneskerettigheter kan kort forklares som den grunnleggende retten vi trenger for å leve i verdighet som mennesker. De er grunnlaget for frihet, rettferdighet og fred, og regulerer forholdet mellom staten og individet.

Menneskerettigheter for alle?

Menneskerettighetene gjelder alle mennesker; man kan si de er universelle.

Dette betyr ikke at alle lever under menneskeverdige forhold. Vi trenger bare å se på  forskjellig gruppe mennesker i vårt eget land for å se at dette ikke er tilfelle. I andre land er det enda mer synlig!

Hva er menneskerettigheter?https://www.fn.no/Tema/Menneskerettigheter/Menneskerettigheter

Først i 1999 ble de grunnleggende menneskerettskonvensjonene gjort til norsk lov gjennom menneskerettsloven.

Loven omfatter idag Den europeiske menneskerettskonvensjon (EMK), FN-konvensjonen om sivile og politiske rettigheter, FN-konvensjonen om økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter, FNs barnekonvensjon og FNs konvensjon om avskaffelse av alle former for diskriminering av kvinner. I 2014 ble flere av de grunnleggende menneskerettighetene også tatt inn i Grunnloven.

Her er jeg i EMD i Strasbourg og ovverveier Lobben saken 17 Oktober 2018. Morens rettigheter etter EMK artikkel. 8 var brutt.  (se linken lenger ned )

 

Jeg har i nesten hele mitt 50 årige liv tenkt at ja jeg er jo trygg, har mine rettigheter i Norge og at dem alltid følges! Vi hjelper vel og bryr oss om hverandre.

Ups der glapt den drømmen, jeg har virkelig sett baksiden av denne glorifiserte siden jeg hadde dannet meg av vårt lille lykkelige Norge!

Det har vært mange år som jeg har måtte stå i storm, torden og uvær, Gått igjenom fjell og blåleire, trodde at nå var det nok! men NEI, noe  sier at du få ikke mer en du skal tåle…men hvor mye må et menneske tåle da? 

Så for 6 årsiden, da fikk virkelig kjenne på hvor kaldt, mørkt og korrupt dette landet Norge er! Hvor jeg og min datter ble offer for at våre menneskerettigheten blir misbrukt mot oss 2.

Vi blir holdt unna hverandre, er ikke vi like viktig mennesker som fortjenner et familileliv i sammen, som mor og datter? Ingen vold,rus eller overgrep har skjedd.

Her bryter barnevernet og fostermor menneskerettighetene art.8

Jeg tok selv kontakt med barnevernet, jeg trenget hjelp hjemme pga egen sykdom ME og skulle operere begge skuldrene min, jeg har artrose. Så i den perioden kunne jeg ikke kjøre min datter til skolen. Jeg ønsket hjelp til å følge henne til skolen, da det var en veldig trafikkert vei hun måtte krysse, så avlastning i helger.Lekse hjelp kunne hun få av bror 17 år som også bodde hjemme og meg selvfølgelig, jeg var jo ikke syk i hodet! (selv om barnevernet mener noe annet) Saksbehandler har stilt en diagnose på meg, psykisustabil…

Skolefritids hadde jeg søkt henne inn på den høsten 2012, da jeg fostod at dette trengte hun, både med venner og litt lekse hjelp. Jeg søkte også om å få dekket de utgiftene til skolefridtis ordning da jeg trodde det kostet meg mye, men summen  var bare 470,- i mnd. Vi fikk ikke dekket skolefridtisordning?

Så sendte min eldste datter 27 år en stygg bekymringsmelding på meg som endte med at min yngste datter måtte flytte til sin halv søster. Ennå jeg hadde fortalt barnevernet at vi rett før jeg spurte om hjelp.Hvor hun og jeg var kommet i en konflikt(min eldste datter) Nei de hørte ikke på meg, trodde blindt på denne bekymringmeldingen og min yngste datter måtte flytte fra sin mamma. Selv om hun sa hun ønsket og bo hos mamma og være hos halv søster i helgene!

Min eldste datter ble fostermor og har siden da fått betalt full lønn oppi mot en halv million kroner i året i 6 år +++Ja det er stor nok grunnen for at hun ikke vil at hun skal flytte hjem til sin mamma eller ha kontakt med meg!  Hun tjenner så grovt på henne.

Hvorfor fikk ikke vi hjelp hjemme, hvorfor ingen støtte på SFO 470,- i mnd, hvorfor flytte henne vekk, hvorfor tror blindt på en bekymringsmelding, hvorfor skape foreldre-fremmedgjøring/fiendtlig, hvorfor skape samværssabotasje, hvorfor ødelgge hennes liv, hvorfor ta hennes mamma i fra henne?

Familiekonflikten er verre en verst, ennå barnevernet lovet meg at det var viktig å jobbe med å få oppløst den, for som saksbehandler sa at det ikke var bra for min datter å leve i en lojalites konflikt, sitti i midten av dette. Hun er jo glad i alle. Fylkesmann sagt er viktig og jobbe med også Ahus men barnevernet bruker 0 energi på å hjelpe henne!

Familiekonflikten har økt med foreldrefremmegjøring/fiendtlighet og  samværssabotasje. Dette akseptere barnevernet, fylkesmann og i fylkesnemnda i 2017 sa nemdsleder at dette er helt normalt? De frarøver min datter retten til kontakt med meg hennes biologiske mamma, de bryter våre menneskerettigheter art 8 .

Den europeiske menneskerettskonvensjon art. 8

1. Enhver har rett til respekt for sitt privatliv og familieliv, sitt hjem og sin korrespondanse. 
    
2. Det skal ikke skje noe inngrep av offentlig myndighet i utøvelsen av denne rettighet unntatt når dette er i samsvar med loven og er nødvendig i et demokratisk samfunn av hensyn til den nasjonale sikkerhet, offentlige trygghet eller landets økonomiske velferd, for å forebygge uorden eller kriminalitet, for å beskytte helse eller moral, eller for å beskytte andres rettigheter og friheter.

Så nesten hvorhen jeg snur meg så hører jeg om alt for mange som faktisk opplever at Norge begår store alvorlige Menneskerettigheter brudd hverdag!

Hvorfor er det alt for få som våger å stå opp å vise til denne urett?

«Den europeiske menneskerettskonvensjonen gir anledning til individuelle klager mot de tilsluttede stater. Dette har skjedd mot Norge ved en rekke anledninger, og Norge har fått avgjørelser mot seg i domsstolsystemet i Strasbourg. Også flere av FNs konvensjoner gir anledning til individuelle klager mot statene.»

Alle mennesker er født frie og er like mye verdt. Derfor har vi de samme rettighetene.

 

Norge dømt i barnevernssak

Norge har brutt menneskerettighetene i en barnevernssak, konkluderer menneskerettighetsdomstolen i Strasbourg i en enstemmig dom.

Lobben saken: 

Artikkel tv2: https://www.tv2.no/a/10063322/

Flere saker vedr Norsk barnevern!

Domstolen har bestemt seg for å se nærmere på ni saker om norsk barnevern, skriver Rett 24. Alle sakene er klaget inn på bakgrunn av artikkel 8.

– Det ser ut til at EMD er ute etter å prøve norsk barnevern, og om vi tar nok hensyn til vernet om familielivet etter EMK (Den europeiske menneskerettskonvensjonen), sa Christian Reusch, ledende advokat hos Regjeringsadvokaten, til Dagbladet i 2016.

Sakene kom etter internasjonal oppmerksomhet og protester rundt barnevernet i Norge de siste årene.

Noen få Saker Norge er dømt i hendhold til Menneskerettigheter

Saken gjelder spørsmålet om å nekte samvær for et foreldrepar som er fratatt omsorgen for sitt barn innebærer en krenkelse av artikkel 8 om retten til privatliv og familieliv.

Artikkel Lovdata; https://lovdata.no/dokument/EMDN/avgjorelse/emdn-2016-2822-norge

Jagland til VG: Fare for at Norge bryter menneskerettigheter

Erna Solberg svarer på Jagland-brev: Norge må gjøre selvstendig vurdering

Europarådets generalsekretær Thorbjørn Jagland advarer Norge mot å vedta asylpolitikk som står i fare for å bryte Den europeiske menneskerettighetskonvensjon.

Artikkel VG: https://www.vg.no/nyheter/utenriks/i/mJkwg/jagland-til-vg-fare-for-at-norge-bryter-menneskerettigheter

Artikkel Dagbladet; https://www.dagbladet.no/nyheter/emd-har-apnet-den-niende-barnevernssaken-mot-norge—viser-det-totale-havari/67627806

 

Norge må diskutere menneskerettigheter

Norge dømt i Den europeiske menneskerettsdomstolen

I denne saken mente EMD at norske myndigheter hadde handlet i strid med morens rett til familieliv etter Den europeiske menneskerettskonvensjon artikkel 8.

Lobben saken: https://www.nhri.no/2018/norge-domt-i-den-europeiske-menneskerettsdomstolen/

 

Når gjelder menneskerettighetene?

Menneskerettighetene gjelder i utgangspunktet alltid. I de fleste konvensjonene er det imidlertid gitt adgang til å fravike enkelte menneskerettigheter i nødssituasjoner, for eksempel når det er erklært unntakstilstand ved naturkatastrofer. De viktigste integritetsrettighetene, som retten til liv, restriksjonene på dødsstraff, forbudet mot tortur, forbudet mot slaveri, forbudet mot diskriminering på grunn av kjønn, rase, religion eller språk, kan man imidlertid aldri fravike. Disse rettighetene er absolutte og kalles gjerne ufravikelige menneskerettigheter.

Norge har ratifisert en rekke menneskerettighetskonvensjoner og inkorporert fire av dem i norsk lov:

• Den europeiske menneskerettskonvensjonen
• FNs konvensjon om sivile og politiske rettigheter
• FNs konvensjon om økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter
• FNs konvensjon om barnets rettigheter

Dersom det er strid mellom disse konvensjonene og annen norsk lovgivning, er det konvensjonene som har forrang.

FNs konvensjon om avskaffelse av alle former for diskriminering av kvinner og FNs internasjonale konvensjon om avskaffelse av alle former for rasediskriminering er også inkorporert i norsk lov (2005), men uten forrang. Allerede den norske grunnloven av 1814 bidro til sikring av sentrale menneskerettigheter som frihet fra tortur og en betydelig grad av ytringsfrihet. Men selv om grunnloven var liberal for sin tid, manglet for eksempel religionsfriheten helt. Da Norge sluttet seg til Den europeiske menneskerettskonvensjonen i 1950, ble det nødvendig å endre grunnloven for å oppheve forbudet mot jesuitters adgang til riket. Den nødvendige endring fant sted i 1957, men med knappest mulig flertall.^{[trenger referanse]}

Den europeiske menneskerettskonvensjonen gir anledning til individuelle klager mot de tilsluttede stater. Dette har skjedd mot Norge ved en rekke anledninger, og Norge har fått avgjørelser mot seg i domsstolsystemet i Strasbourg. Også flere av FNs konvensjoner gir anledning til individuelle klager mot statene.

Norge har ved flere anledninger fått kritikk fra FNs overvåkningsorganer, blant annet fra FNs menneskerettighetskomité i KRL-saken og fra Komiteen for overvåkning av konvensjonen om avskaffelse av alle former for rasediskriminering i Sjøli-saken.

Disse og andre saker illustrerer en situasjon hvor det formelle regelverket for menneskerettigheter rimelig godt utbygd i Norge, men hvor det – i alle fall enkelte ganger – likevel ser ut til å mangle en mer grunnleggende forståelse av hva menneskerettighetsforpliktelsene betyr for stat og individ.

Artikkel Amnesty:  https://amnesty.no/hva-er-menneskerettigheter?gclid=Cj0KCQiA4aXiBRCRARIsAMBZGz9Le8PZn565KuLlVgBF_VFHsOV6KCnXZALtc_m3PYltI8qZZO5wf0oaAu04EALw_wcB