Drømmen – Mareritt eller virkelighet!

Ja tenk deg du våkner en morgen etter en forferdelig drøm om at barnet ditt var fratatt deg. Ditt eget blodsbånd!Det er som om du er fanget i noe helt forjævelig og kommer ikke fort nok vekk…..

ser ut

Så ligger du der på morgenen helt svett skjelven etter nattens kamp- Et mareritt om å få tilbake det kjæreste du har ditt eget barn som du har båret i din mage, som du har foret igjennom navlestrengen, som du har sunget for, snakket med , kanskje har du strikket/sydd klær til det lille uskyldige nurket som var på vei inn i livet. Du har hatt barnet med deg overalt hvorhen du har vært i alle de 9 månedene eller 10 måneder sies det! Vugget det i søvn. Barnet ditt har hatt sitt hjem i deg! Kjent sparkene og det lille hjerte banken. Du har kanskje gitt det lille et kalle navn? min datter ble kalt lille nurket til mammsen som jeg sang masse for….Husker særlig disse: da lykke liten kom til verden, hvem kan segla foruten vind, ebony and  yvory, det vakrste som finnes, det fløy en liten blå fugl igjennom vinduet, det står en friar uti garden mor lilla hau hau hi hi humrer her jeg sitter….. for noen sanger, men jeg sang da noe og ja listen er laaaaaang. Gleden var stor men kjærligheten er størst!

Ja tenk deg dette forferdelige marerittet av en drøm?

Så tilbake til min drøm- mitt marerittet. Jo jeg var så sliten, svett og skjelven men kjempet og kjempet – barnevernet beskyldte meg for alt mulig tull, at jeg var ustabil mamma, ikke gode emosjonell omsorgsevne og psykisk-syk. Ja de rett og slett fant på ting om meg.De trampet over meg som en dampveivals….ingenting stoppet dem! Så var det min eldste datter og hennes far som farte med masse løgner om meg, barnevernet valgte å høre på deres ord. De stjal barne mitt, barnevernet flyttet henne i fosterhjem til min eldste datter. Der fortsatte heksejakten mot meg. Jeg hadde puste vansker, hodepinne og konstant tyngde i brystet som en stor elefant som satt på mitt bryst. Jeg skrek nok NEI…. i søvne.Sorgen og tårene som rant men som ikke skulle vises….du må være sterk og ikke vise følelser…Kan bli sett på som svak eller psykisk syk. Jeg prøvde alt og mer til men alt ble bare trangere og trangere, jeg fikk bare mindre å mindre tid med mitt eget barn! Hennes vakre hodet ble proppet med masse løgner om meg, som igjen gjorde at hun ble redd meg, våget ikke kontakt med meg- sin egen mamma! Hun ble foreldrefiendtliggjort. Dette kaoset skapte barnevernet og fostermor/min eldste datter. Dem skadet mitt barn, ja oss begge ble vingeklipt. Dem tok ifra henne det kjæreste hun har sin mamma. Vi fikk ikke lov å oppleve hverandre eller se hverandre….Grøss og gru for et mareritt….

Ja tenke deg dette marerittet å mistet ditt barn: plutselig falt livet ditt i grus, aldri oppleve barnet ditt, se barnet ditt, høre barnets stemme, holde rundt det kjæreste du har ditt eget barn.De små og store gledene i livet.Latter og tårene side ved side. Fortelle barnet at du er glad i han eller henne, se barnet vokse opp, gå på skolen, venner, fritidsaktiviteter, konfirmasjon m.m Du mistet det kjæreste du har ditt eget barn, Barnet lever men dere får ikke oppleve hverandre.Det er som en er levende død i sitt eget liv…..Sorgen er stor  og pusten er som å puste i et tynt tynt sugerør…..  Barnevernet har tatt barnet i fra deg pga synsinger, meninger og troinger om deg som foreldre. Ja sett deg ned og tenkt for et jævlig mareritt ville ikke det ha vært for deg? 

Så våkner jeg…. Jeg lå der svett, klam og kvalm etter nattens hete kamp om mitt kjære barn, om å få henne hjem igjen. Tankene mine virret, jeg var sliten og tom.Kjente klumpen i halsen, smerter i magen, tårene som trillet varmt nedover skinnet, smaken av salt ….. Hmm men det var jo bare en drøm- et mareritt….Men så våkner jeg…… kommer jeg på det! Dette er jo mitt liv, min sannhet….Min datter er fratatt meg og jeg får ikke livet med henne! Tårene bare fortsetter og hulkene kommer jeg får ikke puste…..

Savner deg jenta mi og elsker deg over alt på denne jord, herifra og til evigheten ♥♥♥

mor og datter

amina.jpg

Dette skrev min datter da 9 år til meg etter at hun måtte flytte!

mamma er best

sorg

sorg 2

I mellom her 2013 og dette korte fikk jeg ingen kort eller brev, da fostermor så det som tilsniking av samvær!

Men så i 2017 rett før saken skulle opp i Fylkesnemnda ga Amina meg dette, hun tok det frem under jakka og da hadde hun gått rett fra skolen med tilsynsføreren for samvær med meg. «Så min teori er hun gjorde dette i det skjulte» Jeg gråter hverdag over savnet og tapet av våres liv i sammen ;O(

Kort fra Amina

morsdagskort.jpg

morsdagskort2

 

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s