Les hele

Rapport om barnevernet: Gir enorme profittmuligheter, liten kontroll med pengebruken

I en rapport regjeringen selv bestilte, fikk det statlige barnevernet kraftig refs for manglende kontroll med fosterhjemskjøp fra private.

Denne uken beskrev VG hvordan Stiftelsen Fyrlykta har mottatt nærmere en halv milliard kroner for å selge fosterhjemstjenester til barnevernet.

Les avsløringen: Ukjent stiftelse tjente 52 millioner på norske barn

På fem år er det offentliges kjøp av slike tjenester doblet. I fjor nådde utgiftene 753 millioner kroner. Likevel er mangelen på fosterhjem fortsatt barnevernets største utfordring.

Dyrere

Måten pengene fordeles på, er flere ganger kritisert. Allerede i 2015 etterlyste en regjeringsbestilt rapport fra Vista Analyse en større reform på fosterhjemsområdet.

Kort tid etterpå bestilte departementet en ny utredning om bruken av private aktører i barnevernet. Rapporten ble lite omtalt da den var klar i mars i fjor, men viste blant annet til at:

• Private fosterhjem er langt dyrere enn statlige

• Private har fått stor forhandlingsmakt og har enorme profittmuligheter
• Bufetat har liten styring og kontroll over hva de kjøper
• Bufetat har en rekke ganger betalt for mer enn det var behov for

Tirsdag: Horne vil ha alle kort på bordet

En konsekvens av prisutviklingen er at det ikke er barnets behov som står i sentrum, advarte rapporten, og rettet hard skyts mot Bufetat, som har ansvaret for det statlige barnevernet.

– Det som overrasket oss mest var Bufetats styring av området – at de har inngått kontrakter med private leverandører og visst så lite om hva de betaler for, sier daglig leder i Vista Analyse og en av forfatterne av rapporten, Tyra Ekhaugen, til VG.

Bufetat har plikt til å finne både beredskapshjem og vanlige fosterhjem hvis kommunene ikke klarer det selv. Siden bufetat ikke klarer å finne nok hjem selv, er de avhengig av private.

– Forbløffende

Ekhaugen understreker at Bufetat har en krevende oppgave, men at den ikke har vært godt løst. Vistas konklusjon var at markedet for kjøp av fosterhjemstjenester må reguleres slik at alle konkurrerer på like vilkår.

– I dag er det en spiral der man får stadig dyrere løsninger, samtidig som Bufetat ikke har innsyn, bare betaler. Jeg synes det er forbløffende at Bufetat ikke har sett eller villet vedkjenne seg dette.

Ekspert: Fyrlyktas hundremillionersavtale var ulovlig

De private skulle i utgangspunktet tilby hjem til de mest krevende barna, noe som ofte krever at minst en av fosterforeldrene blir kjøpt fri fra arbeid.

Men i dag brukes hjemmene også til barn med vanlige behov, uten at hverken tiltakene eller prisene nødvendigvis reduseres, ifølge rapporten. Ekhaugen sier at de private leverer godt barnevern, men:

– De private har all interesse av å late som de leverer hjem til barn med veldig store behov. Det er en profittmulighet her som er vanvittig, sier Ekhaugen, og fortsetter:

– Hvem har insentiv til å jekke ned innsatsen til barna hvis det går bedre? Ingen, utenom barna. Særlig ungdommer ønsker ikke hjemmegående foreldre, de ønsker en normal tilværelse der de kan være litt alene på ettermiddagen. Men hvis en forelder først blir frikjøpt, er det vanskelig å få vedkommende tilbake i jobb.

Ber om tilsyn

Hun mener mye av årsaken er at det er kommunen som har ansvar for å beskrive og sikre barnets behov, mens det er Bufetat som forhandler og inngår kontrakter. Deretter signeres en kontrakt mellom alle fire parter.

– Firepartavtalene er ekstremt komplekse, og kommunene er ikke gitt en rolle i forhandlingene som gjør det mulig for dem å påvirke innholdet i så stor grad til de er sikret å kunne ivareta sitt ansvar. Enkelte kommuner klarer det, mange klarer det ikke, sier Ekhaugen, som skrev rapporten sammen med sin kollega Ingeborg Rasmussen.

Hun mener lite har skjedd siden mars i fjor.

– Vi mener at Helsetilsynet bør ha et systemtilsyn og at departementet bør gjøre en regulering. Men vi har ikke oppfattet at det skjer noe.

Les hele

Kjenner seg ikke igjen

Barne-, ungdoms og familiedirektoratet (Bufdir), som styrer Bufetat, er uenig i kritikken. De viser til at avtalene ble reforhandlet og omgjort i 2012 og at de i 2015 etablerte en egen enhet med spisskompetanse på avtalene.

–Vi kjenner oss ikke igjen i det som sies om kvalitetssikringen av kjøpene. Tiltakene vi satte i gang før rapporten kom mener vi er gode, men det vil ta tid før de virker, sier Lyenstøen, og fortsetter:

– Det siste vi har gjort er å implementere nye rutiner for å følge opp kontraktene for å sikre at de er tilpasset barnets behov. Det har vi gjort i år. Hvis en 12-åring har hatt behov for at en forelder var hjemme fra jobb, kan dette ha endret seg to år etterpå.

Plikt til å levere

Hun mener dagens avtaler er transparente og sier at de blir tilpasset barnets behov.

– Det er feil at kommunene ikke gis innsyn i avtalene. Kontraktene signeres av fire parter, fosterhjemmet, kommunen, leverandøren og Bufetat. Kommunene har innsyn i alt annet enn pris, da dette av konkurransehensyn er taushetsbelagt informasjon.

– Stemmer det at private har fått stor makt til å forhandle priser?

– Vi er avhengige av å komme opp med et fosterhjem som er tilpasset barnets behov. Forhandlingsmakten avhenger av hvor mange aktører som kan levere i forhold til dette.

Hanne Skartveit kommenterer: Menneskelig grådighet og statlig inkompetanse

– Respektløs

NHO Service, som representerer mange av de private, reagerer så sterkt på påstandene i rapporten at de har bestilt en egen rapport.

– Konklusjonen til Vista er både respektløs, lite innsiktsfull og feilaktig. Vi har derfor henvendt oss til departementet om at ingen konklusjon kan baseres på den. Den villeder mer enn den veileder, sier leder Anne-Cecilie Kaltenborn til VG.

Hun sier at drivkraften for alle seriøse innen barnevern er barnets beste, og at det er feil å konkludere med at det er store penger å tjene på barnevern.

– Hvis det var riktig slik Vista-rapporten sier, at de som tilbyr private fosterhjem gjør det på feil grunnlag, hvorfor ville man da fortsette å benytte dem? Svaret er at de private barnevernsaktørene i NHO har kompetanse og kvalitet som er veldig god. Dessuten har de særlig kompetanse på tyngre oppgaver, noe som ikke virker å være inkludert i analysen.

«Fyrlykta forteller oss om menneskelig grådighet. Men den forteller også om statlig inkompetanse»

Horne kaller inn Bufdir på teppet etter VG-avsløring

Ekspert: Fyrlyktas hundremillioners-avtale var ulovlig