Kan man stole på avhørsprotokollen?
Advokater stoler fullstendig på at politiets avhørsprotokoll stemmer i forhold til de faktiske lydloggene fra avhøret. Men, bør de det?
Aase Sigmond opplevde at politiet hadde unnlatt å protokollføre et helt kvarter av det et hovedvitne fortalte i avhøret, der vitnet kom med opplysninger som var høyst relevante for saken – og talte til klientens fordel. Tilfeldighetene gjorde at politiadvokaten i saken sjekket den opprinnelige lydloggen for å dobbeltsjekke noe, og oppdaget at et helt kvarter var unnlatt protokollført. Denne ble spilt av i retten da det ble oppdaget, og forsvarer Sigmond ble mildest talt overrasket.
– Vi stoler jo hundre prosent på at politiet loggfører alt som er sagt. Det er jo ingen som sjekker lydloggen, men det burde vi kanskje gjøre? Her mente vel politiet at dette kvarteret ikke var relevant i saken, men det var det definitivt. Slikt går bare ikke an, sier Sigmond.
En eller flere gjerningsmenn?
Også John Christan Elden har opplevd at viktige poenger er blitt endret eller fjernet på vei fra lydlogg til avhørsprotokoll.
– Det har jeg flere ganger vært bort i. Det mest alvorlige var i en stor drapssak der to personer var tiltalt for å ha begått drap ved at begge skulle ha skutt to andre personer der den ene døde. Et vitne som hadde snakket med en av de etter drapstidspunktet forklarte om en samtale hun hadde hatt med han. I avhørsprotokollen – som var opplest vedtatt og signert – sto det at «NN fortalte meg da at de hadde skutt de to personene». Da vitnet kom i retten forklarte hun at den siktede hadde sagt til henne at «han hadde skutt de to personene». Aktor så jo at dette ikke stemte med protokollen og grunnlaget for tiltalen, og kjørte vitnet hardt mot protokollen, og fikk henne til å endre forklaring i retten til at den siktede hadde sagt de, for det var jo opplest og vedtatt, og hun husket sikkert bedre da… Jeg hadde imidlertid lydfilen og hadde hørt på den. Så da jeg fikk ordet startet jeg med å spille av det hun faktisk sa til politimannen i avhøret. Hun sa i avhøret at «han sa til meg at han hadde skutt dem». Det samme hun altså sa i retten før aktor fikk henne til å endre forklaring til protokollatet. Alle parter var deretter enige om at det var dette hun hadde sagt og ment hele tiden, og aktor frafalt dette vitnet som bevis mot den medtiltalte. I dommen ble det senere lagt til grunn at han ikke hadde skutt. Tiltalen bygget på at alle trodde avhørsprotokollen var korrekt, mens det som var situasjonen var at politimannen hadde misforstått og at vitnet ikke oppdaget det da hun leste gjennom protokollen før den ble lest opp for henne et drøyt år etterpå. Heldigvis hadde politiet tatt avhøret på lyd og gitt det til forsvarer – hvis ikke hadde nok retten lagt protokollen til grunn, sier Elden.
– Er du i ettertid blitt så paranoid at du sjekker lydloggene og ikke lengre stoler på politiets avhørsprotokoller?
– Jeg ber alltid om å få det der det finnes – og det skal være i alle alvorlige saker. Dersom et avsnitt i en avhørsprotokoll virker «belastende» sjekker jeg alltid med lydloggen, men fortsatt er det nok mye vi ikke hører fordi det ikke er omtalt i rapporten overhodet, og dermed dobbeltsjekker vi det ikke, sier Elden.
Blir ikke honorert
Også Frode Sulland har opplevd at uttalelser er utelatt eller feilaktig gjengitt. Han går imidlertid bare gjennom lydloggen dersom klienten selv går igjennom og mener noe ikke stemmer. Da blir aktuelt å lytte gjennom hele loggen og spore hvor det kan være begått feil.
– Det er altså ikke mulig for forsvarer rutinemessig å gå gjennom alle slike lydlogger på eget initiativ. Dette vil heller ikke bli honorert av retten, særlig ikke etter dagens stykkprissystem, sier Sulland.
Sulland går også gjennom lydloggen dersom noen i retten ønsker å lese opp fra avhøret slik det er skrevet ut. Da er det viktig at opplesningen stemmer med det som faktisk ble sagt. Da har han opplevd at forsvarerens korrigeringer blir akseptert av retten og aktor, uten at man trengte å spille av selve avhøret.
Siste Monichaner 